Diabetes Mellitus hos katt

20/3/2019

Diabetes mellitus er en sykdom hvor kroppen ikke klarer å produsere eller respondere normalt på hormonet insulin. Dette gjør at katten får et forhøyet blodsukker, fordi cellene i kroppen dens ikke klarer å ta opp sukkeret fra blodet.

Overvekt er en predisponerende faktor for DM hos katt

Som hos oss mennesker er sukker av typen glukose kroppens aller viktigste energikilde og alle cellene i kroppen vår er avhengig av glukose for å kunne fungere normalt. For at glukose skal kunne tas opp fra blodet trenger vi hormonet insulin som binder seg til cellene og «låser opp» døren slik at glukosen slipper inn i cellene.

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som regulerer når og hvor mye glukose cellene skal ta opp. Når glukose tas opp fra blodet blir det brukt som energi i cellene, eller det  omdannes til fett for reserveenergi, samtidig som nivået av sukker i blodet synker.

Type I diabetes er en sykdom der produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen er for lav, mens type II diabetes kommer av at cellene i kroppen ikke responderer normalt på insulinet som produseres.  

De aller fleste katter har type II diabetes. Det er anslått at mellom 0.2 - 2 % av alle katter har diabetes mellitus.

Predisponerende faktorer for utvikling av type II diabetes hos katt er overvekt og lite mosjon. Hannkatter har litt høyere risiko for å utvikle diabetes enn hunnkatter, og risikoen stiger med økende alder. Burmesere er vist å ha en noe høyere risiko for diabetes.

Symptomer:

Vektnedgang er et vanlig tegn på diabetes hos katt. Dette skjer fordi cellene ikke klarer å ta opp glukose fra blodet. For å skaffe energi til de sultefôrede cellene vil kroppen ty til fett- og proteinreserver for å gi cellene den energien de behøver. Dette fører til at katten går ned i vekt selv om den har økt matlyst.

Økt drikkelyst og urinering er også vanlige tegn på diabetes. Det høye blodsukkeret gjør at endel av sukkeret også skilles ut via urinen(ettersom urin produseres ved at nyrene filtrerer blodet). Den økte mengden sukker i urinen kan «dra med seg» ekstra vann ut av kroppen og gjør at katten blir dehydrert og føler seg tørstere enn vanlig.

Noen få katter kan ved langvarig ukontrollert diabetes få nerveskader i bakbena som fører til en unormal benstilling (katten blir stående på hele fotflaten helt opptil hasen).

Langvarig ubehandlet diabetes kan i verste fall føre katten gå inn i en livstruende tilstanden som kalles ketoacidose, hvor nedbrytningsproduktene fra den økte fettforbrenningen (ketoner) når farlige nivåer i kroppen. Symptomer kan være oppkast, anoreksi, nedstemthet, svakhet og kollaps.



Behandling av diabetes hos katt

Målet med behandlingen av diabetes er å gi katten en bedre livskvalitet ved å:

-Gjenopprette et normalt blodsukker nivå

-Redusere vekttap

-Normalisere appetitten

-Normalisere tørste og urinering

I tillegg ønsker man å unngå at katten får for lavt blodsukker (hypoglykemi) av behandlingen.



De aller fleste katter behandles med en kombinasjon av diettfôr og insulin behandling.



Fôr:

Fôret bør være lavt på karbohydrater, for å unngå store svingninger i blodsukkeret og gi jevn tilgang på næring. Våtfôr kan være positivt for å øke vanninntaket særlig i starten av behandlingen.

I starten kan katten med fordel ha fri tilgang på mat. Etter hvert kan det være fornuftig med faste måltider hver dag. Målsetningen er ofte å få katten ned i vekt fordi overvekt er en av de utløsende faktorene for diabetes hos katt, samtidig som man ønsker å redusere vektnedgang som oppstår pga sykdommen. Det er viktig med nøye oppfølging og rådgivning hos veterinær for å finne balansen mellom sunn og usunn vektreduksjon.

En sunn vektreduksjon oppnår man oftest hvis man setter katten på et fôr med høyere fiberinnhold og lavere innhold av lettfordøyelige karbohydrater.

Fôrtyper som kan være gunstig ved diabetes mellitus er for eksempel Hill's m/d eller Hill's w/d.



Inulinbehandling:

Det finnes flere ulike insulin preparat som kan brukes til katt. Alle typene gis som sprøyter under huden i nakken, som regel to ganger daglig. Dette er noe eier gjør hjemme. De aller fleste katter tåler dette veldig fint.

Katten bør fortrinnsvis få insulin sprøytene i forbindelse med at den spiser, enten rett før eller rett etter måltid. Om katten slutter å spise av en eller annen grunn bør man kun gi halv dose insulin og ta kontakt med veterinær.



Rett etter oppstart på insulin behandling kontrolleres blodsukkeret med jevne mellomrom for å forsikre at katten får riktig dose insulin. Dette gjøres ved en kombinasjon av blodglukose målinger, urinprøver og måling av langtidsblodsukkeret fruktosamin.

Mens glukose kan endre seg mye i løpet av en dag vil fruktosamin holde seg stabilt i blodet i lengre tid og forteller oss noe om gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 2-3 ukene.



Det kan også være aktuelt å gjøre det vi kaller en glukose kurve,hvor vi måler kattens blodglukose hver annen time over 12 timers periode.

Det er for å registrere svingningene i blodglukose før og etter insulinbehandling, særlig med tanke på høyeste og laveste blodglukosenivå katten får etter insulin behandlingen.

Det er ikke uvanlig å måtte øke dosen flere ganger før man finner rett dosering til den enkelte katt.



Om eier klarer å måle blodsukkeret til katten hjemme gir dette ofte den mest realistiske glukosemålingen, fordi katter også kan få høyere blodsukker når de blir stresset av å være på dyreklinikken.



Blodglukosemålere kan kjøpes på apoteket. For eksempel Accu-Chek kan brukes for blodglukose måling på katt.

Be personalet demonstrerer hvor og hvordan du måler blodglukosen til katten hjemme før dere prøver. Det enkleste er ofte å ta blod fra et av blodkarene i øret, men det kan variere fra katt til katt.

Kit for blodglukosemåling hjemme

Det er viktig at du som eier ikke endrer doseringen av insulin på egen hånd, men alltid snakker med en veterinær før man øker eller minsker insulindosen.

Noen ganger vil veterinæren velge å bytte insulin preparat om man ikke klarer å få kattens diabetes under kontroll med det første preparatet man forsøker. Eller veterinæren kan beslutte at katten behøver hyppigere eller sjeldnere insulinbehandlinger enn det vanlige som er to ganger daglig.

Det finnes en risiko for at katten kan få for lavt blodsukker (hypoglykemi) ved diabetes behandling. Symptomer på lavt blodsukker kan være; uro, sikling, tiltagende slapphet, sjanglende bevegelser, katten går i ring, vanskelig å få kontakt med katten.

Skulle en slik situasjon oppstå er det viktig å gjøre følgende førstehjelp:

* Gi 10 g druesukker i 20 ml vann, gi 2 ml i munnen. Vent i 30 minutter og gi 2 ml til. Dersom blandingen er ferdigblandet skal den oppbevares i kjøleskap.

Eller:

* Smør litt sirup eller honning på innsiden av kattens munn

Kontakt deretter veterinær!



Enkelte katter kan bli følsomme for sin egen insulin igjen etter oppstart på behandling, og vil da få for lavt blodsukker når man gir insulinsprøyter i tillegg. For de aller fleste katter er dette en forbigående fase, og man ser at de får tilbake symptomene etter uker eller måneder.

For de aller fleste katter er det snakk om en livslang behandling når de har fått diagnosen diabetes mellitus, men veterinæren vil følge dere og beslutte om katten behøver insulinbehandling eller om den har fått tilbake følsomheten for sitt eget insulin. .



Veterinæren vil ofte ta spesielle forhåndsregler hvis katter med diabetes skal i narkose eller må faste av andre årsaker. Det er vanlig å redusere mengden insulin katten får før den skal i narkose.

Ta kontakt med veterinæren din om hva du skal gjøre i forkant av en planlagt narkose.



Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål rundt diabetes mellitus hos katt og behandling av sykdommen.

2019 © Copyright - Mosengs Dyreklinikk AS - Powered by Automedia AS